Hjelper deg med karrieren
Trenger du motivasjon og veiledning for å stake
ut videre kurs? Da bør du ta kontakt med et av de
nye karrieresentrene i Oppland, i regi av Opus.
Tjenesten er helt gratis.
-Målgruppen for sentrenes tjenester er voksne utdanningssøkere, jobbskiftere, personer i NAV-systemet med behov for kompetanse for å dyktiggjøre seg for arbeidslivet, virksomheter og tilsatte i omstilling, ungdom som faller ut av skoleverket, fremmedspråklige og innvandrere, lærlinger og studenter, forteller daglig leder ved Opus Nord Gudbrandsdal, Solveig Rindhølen og daglig leder ved Opus Hadeland, John Kristiansen.
Ulik kompetanse
Sentrene har to hovedfunksjoner. Den ene handler om å motivere og veilede om yrkes-og jobbmuligheter og om
utdanning og kvalifisering. Den an
dre funksjonen dreier seg om å styrke kvaliteten på yrkes- og utdanningsveiledningen i grunnopplæringen. -Hovedinnholdet i det helhetlige veiledningstilbudet skal være informasjon, motivasjon og veiledning. Må
let vårt er å få flere voksne og ungdom inn i utdanning og kvalifisering ved å
motivere for og tilrettelegge for lærings
– og kvalifiseringsveier, sier Rindhølen
og Kristiansen. Karrieresentrene vil være bemannet med ulik kompetanse fra fylkeskommunen/Opus og NAV. På bestemte tidspunkter vil også høgskolene og Fagskolen i Gjøvik være til stede for å veilede.
Opus utvides
Karrieresentrene betyr en forsterkning og utvidelse av det allerede eksisterende tilbudet til Opus. Foreløpig er dette et pilotprosjekt
over et år. Tjenesten finansieres
i et spleiselag mellom Oppland Fylkeskommune og kommunene i regionen. I alt er det snakk om å etablere seks karrieresentre Oppland fylke Til nå er to sentre etablert, henholdsvis på Hadeland og i Nord-Gudbrandsdal.. I løpet av 2009 skal det etableres karrieresentre i Valdres, Gjøvik, Lillehammer og Midt-Gudbrandsdal.
Oppland Næringsforum
”-I dag er det jo slik at masse flinke folk daglig reiser til
Gardermoen og Oslo for å jobbe. Nå er det på tide at vi skaper noe også her på Hadeland.”
Mohagen Industrifelt vokser
Det dukker stadig opp nye glasshus i Mohagen Industrifelt på Hadeland. Når alt står ferdig i 2010, vil de 11 byggene som er planlagt romme ca 27 leietakere og nærmere ca 150 ansatte. Og enda er det
-Det er ingen tvil om at oslofirmaer
kommer til å etablere seg her, fordi de ønsker å posisjonere seg i forhold til Gardermoen. Dessuten er det lettere å få tak i gode folk her på Hadeland. Vi ønsker dessuten å få bygd ut hele om
plass til flere.
Tekst og foto: Terje Hansteen
Det er hektisk aktivitet i Mohagen for tiden. Rundt regnet seksti menn med gule hjelmer og verneutstyr haster fram og tilbake, mens digre maskiner driver og graver og planerer. Til jul skal
to glasshus stå klare for innflytting. Til neste år er det snakk om enda flere.
Snu strømmen
-Det er minst tyve år siden den første tomta ble lagt ut til salgs her i Mohagen. Det var på tide at det skjedde noe. Mohagen Industrifelt er nå den største utbyggingen på Hadeland etter at Granstunet og Smietorget ble bygget i Gran sentrum. Gran kommune sier at det nå blir to motorer på Hadeland: Den ene er Vassenden, det vil si Gran sentrum og så er det Mohagen Industrifelt. Det er helt klart at Mohagen kommer til å få stor betydning for Hadeland, både i form av arbeidsplasser og skattekroner
fra firmaer og ansatte. I dag er det jo slik at masse flinke folk daglig reiser til
Gardermoen og Oslo for å jobbe. Nå er det på tide at vi skaper noe også her på Hadeland, forteller Arild Gulbrandsen,
prosjektleder i firmaet Gulbrandsen &
Olimb AS som har kontor både på Hadeland og i Oslo.
Mange interesserte
Firmaet har vært sentral helt siden oppstarten av industrifeltet og er en av elleve tomteeiere. Vei med fortau har blitt bygget, vann og avløp er klart, det samme gjelder fjernvarme, strøm og bredbånd. Gran Tre skal fyre hele området etter hvert. -Vi startet etter ferien i 2007. Siden har det gått veldig fort og utfordringer har det vært hele tiden. Det har vært viktig for oss å få infrastrukturen raskt på plass, slik at interesserte kan komme hit og se. Nå ser vi stadig folk her og interessen for å leie her er stor. Så langt er firmaene Alu Glass Produksjon A/S, Habiol AS, Lønnsekspressen
AS, og Møller Bil AS på plass. Og flere står på vent. Gulbrandsen & Olimb AS,
Mohagen Bil AS, Norsk Bobilutleie AS, Mohagen Dekk og Felg AS skal inn før
jul. I løpet av mai neste år skal firmaene
Tess AS, Jakobsen Maskin AS og Nordli Bil AS også inn. Og i løpet av 2009 skal Aditro og 2010 Politiets Data – og Materielltjeneste inn i eget bygg vis-á-vis Mekonomen.
Oslofirmaene vil komme
-Tror du at for eksempel oslofirmaer nå blir fristet til å flytte hit?
Oppland Næringsforum
rådet her, det vil si 88 mål. Men poten-Gran kommune og næringslivs-rose kommunen for det de har gjort, vi sialet er mye større, det er jo snakk om aktørene vært? vet at vi er høyt prioritert. hele 350 mål ned til Hadeland Gjest--Vi har fått mye støtte og hjelp, tilbake-Sier Arild Gulbrandsen som ser fram til egård som kan utnyttes. meldingene fra kommunen har rett og å flytte inn i splitter nytt glassbygg om -Hvordan har samarbeidet mellom slett vært kjempebra. Vi ønsker å full-ikke så lenge.
Oppland Næringsforum 5
Nærmer seg
milliarden
I 1973 omsatte Hadelandsprodukter for 700 000 kroner og hadde 23 ansatte. I år vil de tangere én milliard og antall ansatte nærmer seg 600. Gründer Per Sønsteby hadde ikke i sin villeste fantasi trodd at han skulle få oppleve noe sånt.
Tekst og foto: Terje Hansteen
Sønsteby (66) trakk seg som administrerende direktør i august. Da hadde han bak seg 35 år i det som må betegnes som en suksessbedrift – på bygda. I dag er Hadelandsprodukter (Hapro) på Jaren på Hadeland blant de 500 største bedriftene her til lands.- Det har vært moro å være med og det var vemodig å slutte. Men jeg trakk meg tilbake med stolthet, og med en god følelse, sier Sønsteby.
Ballet på seg
Historikken begynner i 1973. Da etablerte Sønsteby og en kollega en arbeidsmarkedsbedrift på Brandbu. Lyst til å starte med noe nytt i hjembygda var bakgrunnen for etableringen. De satset på elektronikkort og den første kunden var deres tidligere arbeidsgiver Tandberg Radiofabrikk. Televerket, Norsk Data og Siemens meldte også snart sin interesse, alle aktører som etterspurte avanserte teknologitjenester. -Tidspunktet for oppstart var ideelt. Målsetningen vår var å skape arbeidsplasser til yrkeshemmede, men vi så fort at dette kunne bli noe mer. Strategien var klar, vi ville satse på kunder som etterspurte kompetansebaserte tjenester. I alle år har vi derfor hatt business – to-business – produksjon, det vil si industrielle kunder. Hapro har jobbet tett på kundene for å bli involvert i deres strategier og for å skjønne hvilke forventninger kundene har hatt til oss. Og vi har diskutert løsninger for å bespare produksjonen, forteller Sønsteby. Til å begynne med sto Hapro kun for produksjonen av elektronikkortene. Men snart tok de også hånd om service over hele verden og distribusjon til sluttbrukere.
«Det ble tøffere for Hapro, også da dotcom
-krisen kom. Bedriften måtte permittere ansatte. Men nedturen var kort.»
I 1984 passerte Hapro 100 ansatte. Oppdragsmengden økte stadig, de måtte til og med takke nei til oppdrag. Så kom 90-tallet og outsourcingbølgen til lavkostland satte inn. Det ble tøffere for Hapro, også da dotcom -krisen kom. Bedriften måtte permittere ansatte. Men nedturen var kort. De siste årene har det bare gått én vei og det er oppover. I dag kjøres det døgnkontinuerlig drift for store kunder som for eksempel Park Air Systems, WesternGeco, Tandberg ASA og Tandberg Televisjon.
Viktig med tilbakemeldinger
Sønsteby innrømmer at ikke alt har gått etter planen ved Hapro. De gapte til tider for høyt. -Vi tok på oss for mange oppdrag og klarte ikke å fylle opp med nok kvalifisert personell. Det gikk for fort og det igjen gikk på bekostning på kvaliteten, var tilbakemeldingen vi fikk fra kundene. Men de store brølerne har vi vært spart for. Den store skrekken er hvis vi produserer feil. Men bank i bordet, det har vi ikke gjort. -Tvilte du noensinne på det du bygde opp? -Joda, spesielt da vi fikk outsourcing-
Oppland Næringsforum
Han startet i 1973 med et lån på 1, 5 million kroner fra den lokale banken. I år vil Hapro omsette for omlag 1 milliard kroner. Adm. dir. Per Sønsteby
trakk seg tilbake i august, men vil fortsatt stå til disposisjon for styret en stund.
| bølgen. Da tvilte jeg på at vi hadde liv- | Stayeregenskaper | riftsbygger. Han sier at han synes det er |
| ets rett. Men vi hadde store kunder som | Det viktigste er å ha tro på det man | svært betenkelig når han ser hvor lite |
| hadde tro på oss. De som outsourcet | driver med, repliserer Sønsteby når han | det satses på forskning og utvikling i |
| glemte jo også merkostnadene og opp | blir stilt spørsmålet om hva han mener | Norge. Og et vegnett som er på et |
| daget at kvaliteten på produktene var | er viktige lederegenskaper. | lavmål, og som årlig koster næringsliv |
| så som så. | -Stayeregenskaper er også viktig. Ned- | et store summer. |
| -Hva var de viktigste erfaringene du | gangstider er den beste testen på om | |
| gjorde deg underveis? | man er en god leder. Evnen til å lytte | |
| -Vi har vært rimelig gode til å satse på | har jeg også hatt alt mer fokus på, da | |
| personer som har hatt tro på det de | jeg fikk tilbakemeldinger på at jeg ikke | |
| holder på med. Hapro er på ingen | var flink til det. I ettertid så jeg at jeg | |
| måter et onemanshow, mange har dratt | burde ha lyttet bedre. Jeg har også lært | |
| lasset. Folk har fått tillit og frihet i job- | at infoflyt må komme hele tiden, både | |
| ben og har kunnet jobbe på egne pre- | den gode og den dårlige. Nettverk og | |
| misser. Og så har vi hatt et lederteam | relasjoner betyr veldig mye, det er en | |
| som ikke bare har vært ja-mennesker. | annen ting jeg har lært. | |
| Skulle jeg fungere som leder, ville jeg | | |
| ha tilbakemeldinger på hva jeg kunne | I mange år var Sønsteby lokalpolitiker | |
| forbedre. | for Høyre, samtidig som han var bed | |
etter talenter
Hapro er stadig på utkikk etter nye talenter. Både folk med relevant arbeidserfaring og de som kommer direkte fra høyskolemiljøer. Høyskolemiljøer og videregående skoler brukes derfor aktivt som re
krutteringssteder.
-Det er avgjørende for oss som bedrift at vi har medarbeidere med bred kompetanse innen elektronikkproduksjon. Derfor er vi ute etter folk både fra akademiske miljøer og folk som kan skilte med relevant bakgrunn, sier administrerende direktør Erik Lundbekk.
Kursing
-Vi søker etter ingeniører, folk med kompetanse på logistikk og innkjøp, og folk med erfaring fra elproduksjon. I utgangspunktet ønsker vi at ansatte har en faglig bakgrunn, så fyller vi på med mer når de kommer hit. Årlig bruker Hapro millionbeløp på intern og ekstern kursing, sier markedsdirektør Terje Vestby. Han tilføyer at Hapro har hatt stor glede av samarbeidet med høyskolemiljøet på Gjøvik, i tillegg til et utstrakt samarbeid med videregående skole på Hadeland. Hapro tilbyr også sommerjobber til studenter og deltar på yrkesmesser.
-Skal man ha flinke folk, må man ta tak
i dem når de begynner på skolene. Og vi som alle andre, er ute etter de beste.
8
Oppland Næringsforum
Yrkeskvalifisering
I dag jobber det folk fra Lillehammer i nord til Romsås i sør, fra Eidsvoll i øst og Ringerike i vest ved Hapro. Pluss ukependlere fra Sverige, og fagfolk som har kommet helt fra Tyskland, Nederland og Polen. I alt har Hapro ansatte fra rundt tyve nasjoner, noe som er en stor berikelse for bedriften, understreker Lundbekk og Vestby.
Det dreier seg ikke bare om ren produksjon ved Hapro. Hapro er også en arbeidsmarkedsbedrift. I fjor var omlag
150 personer innom Yrkeskvalifisering (YK), av dem fikk rundt 80 fast jobb i
andre bedrifter. Hapro tilbyr ved YK et bredt spekter av kurs. Vestby og Lundbekk ser store muligheter for videre utvikling av YK ved Hapro.
Hydro Aluminium Profiler er en av Skandinavias ledende leverandører av ekstruderte, bearbeidede og overflatebehandlede aluminiumprofiler. Sammen med våre oppdragsgivere utvikler vi løsninger basert på bruk av aluminiumprofiler, fra ide til ferdig komponent.
Vi består av åtte enheter i fire land og leverer aluminiumprofiler til de fleste bransjer. Våre hovedmarkedere er Norge, Sverige, Finland og Storbritannia.
Vårt hovedkontor ligger i Raufoss Industripark hvor vi og har anlegg for ekstrudering, bearbeiding og overflatebehandling av profiler. Sammen med våre medarbeidere har vi her skapt et godt, engasjerende og effektivt arbeidsmiljø som skaper fordeler for våre kunder i form av økt kvalitet og leveringssikkerhet. Til sammen med et nett av lokale og regionale underleverandører og kunder er det her skapt et aluminiumrike som i løpet av de siste årene har utviklet gode muligheter for stadig tilvekst.
Hydro Aluminium Profiler AS
Serviceboks 34, 2808 RAUFOSS Tlf 61 15 30 00 www.hap.hydro.com
Oppland Næringsforum
Mer enn 5 års erfaring
innen salg og service?
Hva med å bruke det til å ta fagbrev i salgsfaget?
Salgsmedarbeidere tilbys kveldskurs med oppstart etter nyttår.
Det er mulig å arbeide ved siden av kurset og ta fagbrev etter et år.
Det vil si at det er en tverrfaglig eksamen i desember 2009, som fører
frem til fagbrev.
Dokumentasjon av yrkeskompetanse gjennom fag- eller svennebrev viser seg å være stadig viktigere. §3-5 i Opplæringsloven åpner for at voksne med lang arbeidserfaring kan avlegge fagprøve etter alternativ ordning, og dermed få fag- eller svennebrev.
Mål:
Gi deltakerne teoretiske kunnskaper til å avlegge eksamen til VG2.
Etter bestått teoretisk prøve, 5 års praksis i faget og bestått praktisk prøve, er du faglært.
Hvorfor ta fagbrev? Man kan velge hvilke
- *
- Fagbrev er med på å synliggjøre din kompetanse. deler man ønsker å ta
- *
- Fagbrev gir høyere status i arbeidssituasjonen.
kurs i. Man kan melde seg
* Fagbrev gir høyere lønn.
opp til privatisteksamen i
* Fagbrev hever kvaliteten på bedriften.
de forskjellige emnene.
Start: Mandag den 02.02.2009, kl. 17:00 – 21.00
Med vennlig hilsen
Sted: Hønefoss Videregående Skole
Tine Resset
Varighet: 22 ganger à 4 timer
Lektor i økonomi og ledelse
Pris: kr 16 500
Tlf. 97 16 46 79
Dette kan deles inn i faste beløp i måneden.
Del 1 markedsføring - 50 timer - kr 6000
Del 2 sikkerhet - 22 timer - kr 2000
Del 3 økonomi og administrasjon - 48 timer - kr 5500.
Oppland Næringsforum
Trenger kapital
og universitet
-Oppland mangler noen sentrale elementer. For det første er et innlandsuniversitet viktig. Får man til det, får man også sterke fagmiljøer knyttet opp mot næringslivet. Vi har også relativt få FoU –aktiviteter, det meste i dag skjer på Raufoss. Dessuten har vi få store børsnoterte konsern, slik skulle vi gjerne hatt flere av. Per dags dato står Innlandet uten venture – og såkornkapital.
Gode idéer og folk forsvinner ut på grunn av kapitalmangel, sier næringssjef Hjalmar Solbjør i Oppland fylkeskommune.
Styrker og svakheter
-Hva vil du si er styrken til Oppland fylke når det gjelder næringsutvikling?
-Vi har noen områder som vi er gode på. Industriteknologien står for eksempel sterkt i Oppland, takket være bedrifter som Hapro, Moelven Indus-trier og raufossbedriftene, som alle er med i ledende internasjonale miljøer. Reiselivet står også sterkt, pluss en del mindre sterke miljøer som ikke er så anerkjente. Innlandet er riktignok ikke med på de store opp – og nedturene. Dette er noe som preger etablererfrekvensen i Innlandet. Men når det gjelder sysselsetting her til lands er vi helt i tet, fordi vi har hatt sikre næringer, påpeker Solbjør. -Folk i Innlandet er kjent for å være treige og lite åpne for nye impulser utenfra. Er det noe som gjenspeiles i viljen til nyetablering? -Vi blir omtalt som treige og vi sier det jo også sjøl. Men samtidig er det lett å skape myter om dette med treighet. Innlandet har en relativt stor andel offentlig sysselsatte, og vi er tunge på primærnæringer som har tradisjon for å jobbe langsiktig. Jeg tror at det har noe å gjøre med strukturen vi har på arbeidslivet.
Spydspissene
Også Oppland fylke har flere spydspisser i næringslivet. Solbjør trekker spesielt fram Hapro på Hadeland som han mener har klart å henge med i et internasjonalt marked. Ragasco i Raufoss Industripark er et annet eksempel. -Ragasco er et kjerneeksempel på hvordan eksisterende industri skaper noe nytt. Og det har gått fort. Per Gynt-stevnet på Gålå er et eksempel på at man får til noe med utgangspunkt i en enkel sak. Stevnet har skapt stor økonomisk aktivitet og har satt stedet på kartet nasjonalt. Et annet
godt eksempel er rakfiskprodusentene
i Valdres, som har vært dyktige med hensyn til samhandling, nettverksjobbing og målbevisst merkevarebygging med ”Rakfisk fra Valdres”. Rakfiskfestivalen har kommet i kjølevannet av dette. Nå sist var det 25 000 besøkende der og omsetningen var på 40-50 millioner. Bak festivalen står 6-8 profesjonelle produsenter.
-Hvilke stimuli har dere til de som ønsker å sette i gang med noe nytt? -Vi har et tilstedeværende virkemidde
lapparat, vi har flere kunnskapsparker
og næringshager og vi har fått god ut-telling på det som allerede er etablert. Det blir mange småklynger, men vi ser at det er krevende å få til bedrifter med nasjonale og internasjonale perspektiver. Det viktigste blir å ivareta og støtte opp om eksisterende næringsliv.
Sammensatt fylke
Det er flere faktorer som er viktige for
å få til næringsutvikling og nyetablering i Innlandet. Infrastruktur er blant annet et viktig stikkord, understreker Solbjør.
-Det er viktig å få til en enighet om infrastruktur for å kunne få en andel i den nasjonale samferdselspotten. Ak
kurat dette har vi ikke vært nok flinke
til. Det er også viktig for oss at Garder
moen fortsetter å være hovedflyplass.
Innlandets utvikling avhenger dessuten av om vi klarer å fremstå som egen region, og det forutsetter samhandling og ikke kamp om småting.
-Opplands største utfordring er befolkningsutviklingen.Arbeidsinnvandringen må gjøres mer kvalitativ og man må få et mer bevisst forhold til den. Noen kommuner har jo klart dette, som for eksempel Ringebu og noen kommuner i Valdres som har fått tak i ressurssterke folk. Oppland er et sammensatt fylke. På Hadeland ligger alt til rette for veksten som naturlig kommer på grunn av nærheten til Oslo, men i for eksempel Skjåk er det annerledes. I begge tilfeller er det imidlertid snakk om å gjøre seg attraktiv.
-Hva vil finanskrisen bety for
Oppland? -I løpet av to-tre måneder har situasjonen snudd fullstendig for næringslivet. Kortsiktig blir det tøffere, spesielt i noen bransjer. Men samtidig ser vi at når ledigheten øker, så øker også henvendelsene om etablererkurs og opplæring.
Oppland Næringsforum
Tretex på Lunner leverer det meste av reklamerelaterte produkter og profileringsprodukter. Og alt av bearbeiding skjer i eget hus. Filosofien er enkel og grei: Som kunde skal du kunne forholde deg til én og samme leverandør for å få gjort det aller meste du trenger.
det meste
Tekstiltrykk er nok den største enkelproduksjonen hos Tretex. Brodering kommer som et alternativ, hvis kunden ønsker det. Transfers til påsetting på sports-og arbeidstøy er et annet produkt innen tekstildekor. Andre vesentlige produkter er skilting ute og inne, bilreklame, klebemerker, reklameseil, bannere og rollup-bannere. Gravéring, -både med 2 typer lasermaskiner og mekanisk gravering, samt diverse industrimerking, utfresing av logoer i aluminium, pvc eller annet med en stor CNC fres, er en annen del av produksjonen. Ellers leveres stempler og visittkort ”på timen” om nødvendig.
Kunder i det ganske land
-Styrken vår er at alt foregår i eget hus, uten bruk av underleverandører. En ves
entlig del av kundegrunnlaget finner
vi som kolleger i samme bransje, som ikke har den allsidige maskinparken vi har, sier daglig leder, Svein Stenersen. Selvsagt er en stor del av kundene i nærområdet, men i tillegg har Tretex kunder fra Svalbard og Hammerfest i nord og jevnt fordelt sørover, og selvsagt mange i Oslo-området. Høsten 2008 har
vært ekstra travel for Tretex. Bestillingene har formelig stått i kø. -Ja, vi har opplevd en boom vi aldri har sett maken til de siste ukene. Årsaken er nok mer eller mindre tilfeldig. Flere større kunder har bestilt masse T-skjort
er, det samme gjelder flere festivaler og
arrangement samtidig. Det har rett og slett hopet seg opp av diverse bestillinger.
Spiller på lag
Stenersen legger ikke skjul på at det kan bli ganske så travelt til tider. Men alle kundene skal få det produktet de har bestilt. Og helst til riktig tid. Det setter han sin ære i. -Vi må bare hjelpe kundene våre, for det er dem vi lever av. Ja, jeg ser faktisk på det som et nederlag ikke å kunne hjelpe kunden med riktig produkt til riktig tid.
Vår styrke er at vi har maskiner i huset og kompetanse på det meste. Selve beliggenheten på Lunner på Hadeland er heller ikke noen ulempe, sier Stenersen som legger til at han er stolt av at Tretex har klart å holde det gående helt siden
starten i 1982. Og ikke minst at firmaet
har en sunn økonomi og klarer å drive godt. -Vi har for tredje år på rad fått en
såkalt AAA – rating hos selskapet Dun &
Bradstreet, som driver med vurdering av kredittverdighet.
Rendyrket
Stenersen sier at Tretex har lagt stein på stein siden de startet for 26 år siden. I begynnelsen konsentrerte de seg om tre – og tekstilartikler, derav navnet. Etter hvert utvidet de med silketrykk som dekor, reklametrykk, folieskjæring og mye annet. Et eget forretningsbygg ble satt opp i 1986/87 med plass til en butikk med gardiner og utstyrsvarer, samt produksjonsanlegg for reklame i over-og underetasjen. Butikken ble etter hvert
flyttet ut, og senere solgt. I dag er Tretex AS et rendyrket firma for profilering,
skilting og reklamerelaterte produkter.
Besøksadr: Lunnerlinna 22, 2730 Lunner Postadr.: Postboks 104, 2715 Lunner Tlf.: 61 32 20 85 Fax.: 61 32 26 85 www.tretex.no
Oppland Næringsforum
17
ØkonomiBistand i sterk medvind:
Vi effektiviserer Toyotaforhandlerne
Da Toyota Norge AS skulle velge nye løsninger for økonomi- og lønn, valgte de ØkonomiBistand AS som samarbeidspartner. – Våre løsninger effektiviserer den daglige driften. Jeg tror Toyota raskt vil merke at våre løsninger skaper målbar verdi, sier Stig Pedersen i ØkonomiBistand.
Gjøvik Auto i Hunndalen.
ØkonomiBistand har signert en avtale med Toyota Norge for levering av en helhetlig IT-løsning for økonomi og lønn. Neste år vil alle landets 52 Toyota-forhandlere benytte seg av ØkonomiBistands tjenester. Avtalen omfatter anskaffelse av Visma programvarelisenser, implementering, opplæring, vedlikehold og support. Løsningen skal kjøres og driftes hos Visma IT. – Dette er vår største kontrakt noensinne. Toyota har evaluert mange løsninger, og vi er stolte over at valget falt på oss som tjeneste-leverandør, sier Pedersen.
ØkonomiBistand har nær 20 års erfaring som rådgiver innen programvare for regnskap og økonomi, logistikk,
CRM og lønn. De forhandler flere IT
løsninger fra de største programvarehusene i Norge, deriblandt Visma, som Toyota nå har valgt.
Stig Pedersen er avdelingsleder for avdelingskontoret på Lena. Han kan fortelle at implementeringen av systemene nå er i full gang rundt hos de forskjellige Toyota forhandlerne i vårt distrikt og landet forøvrig.
Gir kunden medvind
Logoen til ØkonomiBistand er bygget
på en person som holder et seil. Det sier alt om hvilket mål tjenesteleverandøren har: Å skape medvind for kunden og gi dem ekstra drakraft. Solid erfaring gjør at systemimplementering og opplæring går raskt. Men ØkonomiBistands viktigste satsingsområde er det som skjer etter at kunden har kjøpt økonomisystemet sitt.
– Dette er et system som ligger i bunnen for hele forretningsdriften til kunden. Det må fungere til enhver tid. Derfor kommer service og support i fremste rekke for oss. Vi mener selv vi har markedets mest tilgjengelige og komplette konsepter for dette, sier Pedersen.
Stig Pedersen i Økonomi-Bistand
Din totale samarbeidspartner innen regnskap, logistikk, CRM og lønn.
Noresund – Åmot – Molde – Oslo
Trondheim – Ålesund – Skien
Sandefjord - Lena – Fredrikstad
Mo – Bodø – Sortland
Telefon 32 15 05 40 firmapost@okonomibistand.no eller sp@okonomibistand.no
www.okonomibistand.no
Oppland Næringsforum
Roa Auto tar spranget og etablerer ny bilforretning i bilbyen i Hønefoss. Fra 5. desember er Brænden Motor i gang på Eikeli. Nå blir det mulig å kjøpe Mazda og Hyundai på Hønefoss.
-Ved å etablere oss i en by som Hønefoss, kommer vi tettere på kundene. Pluss at vi kommer nærmere områder som for eksempel Valdres og Hallingdal, sier daglig leder Eivind Brænden i Roa Auto. Forretningen har solgt bilmerkene Mazda siden 1982 og Hyundai siden 1994.
Godt synlig
Det startet med en oppfordring fra Mazda og Hyundai sentralt om å selge disse merkene i Hønefoss. Det tok de hos Roa Auto som en tillitserklæring og satte i gang med planleggingen. Allerede i dag har de mange kunder fra Ringerikeregionen,
samt at et større geografisk nedslags
felt vil være avgjørende for fremtiden i bilbransjen. Av den grunn var det naturlig å ta et skritt videre. Etter et års iherdig jobbing ser de nå resultatet.
-Vi kommer ikke til å ha noen ettermarkedsavdeling i Hønefoss, men dette har vi en løsning på her på Roa, forteller Brænden. Kunder skal ikke bli skadelidende fordi vi ikke har verksted på Hønefoss.
-Vi kommer til å være synlige på mange måter. Vi vil være litt utradisjonelle i eksponeringen mot kundene i området og etterstrebe best kundeservice.
Attraktive modeller
Brænden har stor tro på at de med merkene Mazda og Hyundai kommer til å bli attraktive.
-Prisnivået på våre biler er gunstig
med tanke på finanskrisen vi nå ser,
kundene får helt klart mye for pengene sine. Vi kommer til å bli et alternativ til andre som vi tidligere ikke kunne sammenligne oss med. Dessuten står jo både Mazda og Hyundai sterkt ute i distriktene. -Så markedet er ikke allerede mettet i Hønefoss og Ringerike? -Nei, ikke for de som vet hva kunden er ute etter og som kan tenke utradisjonelt. Det er alltid plass for de som tilpasser seg markedet og tenker problemfritt bilhold og kostnadeffektivitet. Vi har sterk tro på vårt konsept med salgsavdeling på Hønefoss. Velkommen til oss fra 5. desember avslutter Brænden.
Postboks 34 T: +47 61 32 69 00 post@roaauto.no Dronning Åstasgt 16 T: +47 32 12 69 00 post@braendenmotor.no 2713 Roa F: +47 61 32 69 10 www.roaauto.no 3511 Hønefoss F: +47 32 12 69 01 www.braendenmotor.no
Oppland Næringsforum
21
Returadresse:
Granitt Grafisk as
Storgata 32, 2750 Gran
Kurs i markedsføring
Den raske utviklingen i dagens markeder gjør at bedriftene må følge opp utviklingen med å sette seg inn i hvordan de skal utvikle markedsstrategiene sine etter endringene. På grunn av den økende etterspørselen etter oppdateringer har vi utviklet et kurs konsept, for å møte dette behovet.
Kursleder Tine Resset og Granitt Grafisk ønsker dere velkommen til en opp
datering av markedsføringskunnskap. Vi kan skreddersy kurs etter kundenes behov, men har også tre standard kurs. Disse er tilpasset markedets etter spørsel og endring.
Kursleder, Tine Resset er lektor og har en master grad i Økonomi og ledelse med spesialisering i markedsføring. Til daglig jobber hun med kurs virksomhet og har jobbet i nærings-
Kursalternativer (Kurslokalene tilpasses etter antall kursdeltakere
livet med markedsføring og salg.
og geografisk tilknytning)
1. Markedsplanlegging: 2. Holdnings skapende arbeide: 3. Salg og service:
Tar for seg markedsplan og prosess-Handler om means end chain eller Hvilke argumenter og adferd funene man bør gjennomgå for å utvikle salgs argumenter, som er bygget opp gerer best for å få til et salg. Virkedenne. For at forbrukeren skal få et i en kjede/modell. Ved å lære seg til å midler vi kan spille på og posisjonen mest mulig positivt inntrykk av en bruke denne i salgssituasjonen og i re-produktet har i markedet sett i bedrift er det viktig at markedsplanen klamen kan man påvirke forbrukeren forhold til dette. Dette er et kurs som er helhetlig og samsvarer med bed-på en mer effektiv og positiv måte. passer godt for alle som jobber med riftens image. Det er også viktig at reklamens inn-salg og ønsker å finne flere mulig
hold har sammenheng med forvent-heter for innsalg.
Dagskurs på 2,5 timer
ninger til produktet og dets posisjon i
Pris pr. stk................................................................... 1 950,-Dagskurs på 2 timer
markedet.
Pris pr. stk................................................................... 1 850,
Pris for
Kveldskurs på 3 timer
Næringsforumsannonsører........ 1 800,-Pris for
Pris pr. stk................................................................... 2 350,-
Næringsforumsannonsører........ 1 700,Pris for Næringsforumsannonsører........ 2 050,-
Kontaktinformasjon
Tine Resset Skiaker Mobil: 97 16 46 79 E-post: tine@granittgrafisk.no
